Utvinning er prosessen som legger til nye blokker på blokkjeden og utsteder ny bitcoin. Den er både Bitcoins sikkerhetssystem og dens pengetrykkeri, med en fast tidsplan.
Steg for steg
1. Samle transaksjoner. En utvinner velger transaksjoner fra mempoolen, vanligvis dem som betaler høyest gebyr.
2. Bygg en blokk. Utvinneren legger til en coinbase-transaksjon som betaler blokkbelønningen til seg selv, og lager deretter en header som inneholder forrige blokks hash, et sammendrag av transaksjonene, et tidsstempel og et tall kalt nonce.
3. Hash, hash, hash. Headeren hashes med SHA-256 to ganger. Hvis resultatet er under målet, er blokken gyldig. Hvis ikke, endrer utvinneren nonce og prøver igjen, billioner av ganger per sekund.
4. Kringkast. Når en gyldig blokk er funnet, sendes den til nettverket. Noder verifiserer den på millisekunder og legger den til sin kopi av kjeden. Alle begynner deretter arbeidet med neste blokk.
Hvorfor gjøre det vanskelig?
Dette er arbeidsbevis. Fordi det å finne en blokk koster reell energi, ville omskriving av historikken kreve å gjøre om alt det arbeidet. Vanskelighetsgraden justeres hver 2 016. blokk slik at, uansett hvor mye hashrate som blir med, kommer blokker omtrent hvert tiende minutt.
Energidebatten
Utvinning bruker mye strøm, anslått av Cambridge Centre for Alternative Finance til å være sammenlignbart med et mellomstort land. Kritikere ser sløsing. Tilhengere hevder at energien er det som gjør regnskapsboken dyr å angripe. De bemerker også at utvinnere kan slås av øyeblikkelig, noe som lar dem bruke overskudds eller strandet kraft og hjelpe til å balansere nett. Tilhengere oppsummerer det slik: energibruken er ikke en feil, den er sikkerheten.
Over tid krymper halveringen den nye-mynt-delen av belønningen, og gebyrene blir viktigere.