En blokkjede er en regnskapsbok: en liste over hver eneste transaksjon, holdt i rekkefølge. Det som gjør Bitcoins versjon spesiell, er hvordan den listen bygges og beskyttes.
Blokker i en kjede
Transaksjoner grupperes i blokker. I snitt legges en ny blokk til omtrent hvert tiende minutt. Hver blokk inneholder en header med noen nøkkelfelter: et tidsstempel, et sammendrag av alle transaksjonene (Merkle-roten), og hashen til forrige blokks header. Det siste feltet er «kjeden». Hver blokk peker på den forrige, hele veien tilbake til genesisblokken, tidsstemplet 3. januar 2009.
Hvorfor den er vanskelig å endre
Hvis noen redigerer en gammel transaksjon, endres den blokkens hash. Neste blokk peker ikke lenger på den, så lenken brytes. For å skjule endringen måtte angriperen gjøre om arbeidsbeviset for den blokken og hver blokk etterpå, raskere enn resten av nettverket fortsetter å legge til nye. Med dagens enorme hashrate er det praktisk talt umulig. Derfor gjør hver ekstra bekreftelse en transaksjon tryggere.
Bare tillegg og offentlig
Nye data legges bare til på slutten. Ingenting slettes. Alle kan laste ned hele historikken og sjekke hver regel ved å kjøre en fullnode. Du trenger ikke stole på et firmas database. Du kan verifisere den selv.
Hvem bestemmer hvilken kjede som er ekte?
Noen ganger finner to utvinnere en blokk nesten samtidig, og kjeden splitter seg kort. Noder følger den gyldige kjeden med mest akkumulert arbeid. Vanligvis innen én eller to blokker vinner den ene siden, og nettverket går tilbake til konsensus.
Hva den ikke er
«Blockchain» selges ofte som en mirakelkur. Uten arbeidsbevis og åpen verifisering er en blokkjede bare en treg database. I Bitcoin betyr den noe fordi den lar fremmede bli enige om hvem som eier hva uten en sentral autoritet, og det er det som løser dobbeltbruk.