Vanskelighetsgrad er et tall som forteller utvinnere hvor vanskelig det er å finne en gyldig blokk. Den er Bitcoins termostat, som holder blokktider nær ti minutter uansett hvor mye regnekraft som blir med eller forlater.
Mål og vanskelighetsgrad
For å vinne en blokk må en utvinner produsere en blokkheader-hash lavere enn en målverdi. Et lavere mål betyr færre vinnende hasher, så flere forsøk trengs. «Vanskelighetsgrad» er en vennligere måte å uttrykke dette på: den sammenligner dagens mål med det letteste som noensinne er brukt. En vanskelighetsgrad på 1 var startpunktet i 2009. Per oktober 2026 er den omtrent 140 billioner.
Justeringen
Hver 2 016. blokk, grovt to uker, kjører hver node den samme beregningen. Den sammenligner hvor lenge de blokkene faktisk tok med de forventede 20 160 minuttene. Hvis blokker kom for fort, går vanskelighetsgraden opp. Hvis de kom for sakte, går den ned. For å hindre ekstreme hopp er hver justering begrenset til en faktor på fire i hver retning.
Hvorfor den betyr noe
Uten den ville det å legge til flere ASICer fått blokker til å komme raskere og raskere, og slippe nye mynter foran halveringsplanen. Med den gjør mer hashrate bare utvinning vanskeligere. Det holder tilbudstidsplanen på sporet og nettverket mer sikkert.
En virkelighetstest
I 2021 forbød Kina mining, og rundt halvparten av nettverkets hashrate gikk offline i løpet av uker. Blokker ble tregere, deretter den 3. juli 2021 falt vanskelighetsgraden med omtrent 28 prosent, den største nedjusteringen i Bitcoins historie. Blokktidene vendte tilbake til normalen, og nettverket fortsatte å kjøre uten noen sentral beslutning.
Vanskelighetsgraden settes ikke av noen. Den er en automatisk regel i koden, og hver fullnode sjekker den.