Peer-to-peer (P2P) beskriver et nettverk der datamaskiner kobler seg direkte til hverandre som likemenn, i stedet for at alle snakker med en sentral server. Bitcoins hvitboks tittel sier det med en gang: «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System».
Klient-server vs. P2P
Når du bruker nettbank, snakker telefonen din med bankens servere. Banken ser alt, kontrollerer alt, og kan stenge deg ute. I et P2P-nettverk finnes det ikke et slikt sentrum. Hver deltaker, kalt en peer, kan sende og motta informasjon direkte med andre.
Hvordan Bitcoins P2P-nettverk fungerer
Hver Bitcoin-node kobler seg til en håndfull andre noder; som standard lager Bitcoin Core åtte full-relay utgående tilkoblinger pluss to bare for blokk-relay, og godtar mange innkommende. Når en node hører om en ny transaksjon eller blokk, sjekker den den og videresender den til peers. Innen sekunder sprer informasjon seg over hele verden, som sladder. Nye noder finner sine første peers gjennom DNS-seeds og hardkodede adresser, og lærer deretter om flere fra peers de møter.
Hvorfor det betyr noe
Sensurmotstand: det finnes ingen enkelt server å stenge ned. Blokker én node, og informasjonen tar en annen vei.
Robusthet: nettverket fortsetter å kjøre selv om store deler går offline eller hele land forbyr det.
Tillatelsesløst: alle kan bli med uten å spørre. Bare kjør programvaren.
Peer-to-peer-betalinger
«P2P» beskriver også hvordan betalinger føles. Du kan sende bitcoin direkte til hvem som helst i verden, uten at en bank eller et betalingsselskap godkjenner det. Blokkjeden og konsensusreglene erstatter den betrodde mellommannen.
Kjente eksempler
BitTorrent, brukt til å dele store filer, er et annet velkjent P2P-nettverk. Bitcoin anvendte den samme arkitekturen på penger, og la til arbeidsbevis slik at fremmede kan bli enige om én delt regnskapsbok.