Arbeidsbevis er mekanismen som lar fremmede bli enige om én historie uten å stole på hverandre. Idéen er eldre enn Bitcoin — Adam Backs Hashcash (1997) brukte det for å bekjempe e-postspam — men Satoshi brukte det til å sikre en ledger.
Asymmetrien
Å finne et blokkhash under målet tar, i gjennomsnitt, et enormt antall forsøk. Å sjekke det tar én hash. Den asymmetrien er trikset: arbeid er dyrt å gjøre, men trivielt for enhver node å verifisere.
Lengste kjede = mest arbeid
Noder følger den gyldige kjeden med mest akkumulert arbeid. Hvis to utvinnere finner blokker samtidig, splitter nettverket midlertidig; uavgjort brytes når neste blokk finnes på én side, og den andre blokken blir orphaned.
Sikkerhet gjennom kostnad
For å reversere en betaling må en angriper re-mine den blokken og hver blokk etter den, og gå forbi den ærlige kjeden. Derfor gjør hver ekstra bekreftelse en transaksjon tryggere. Kostnaden er energi og maskinvare i den virkelige verden, som ikke kan fakes eller trykkes.
Vanskelighetsjustering
Målet justeres hver 2 016. blokk via vanskelighetsgraden slik at gjennomsnittlig blokktid holder seg nær 10 minutter. Flere utvinnere → vanskeligere puslespill. Færre utvinnere → lettere.
Kostnad som identitet
Samme kostnad motstår et Sybil-angrep: du kan ikke oversvømme nettverket med falske identiteter og overstemme alle, fordi innflytelse følger reelt arbeid — ikke hvor mange kontoer du åpner. Hver gyldig blokk er en kvittering på at energi ble brukt, og enhver node kan revidere den uten å be om tillatelse.