Utvinnere legger til og fjerner maskiner hele tiden, likevel kommer blokker omtrent hvert tiende minutt. Grunnen er vanskelighetsjusteringen, innebygd i hver node.
Målet
En blokk er gyldig bare hvis hashen i hodet er under et måltall. Et lavere mål betyr færre gyldige hasher, så flere forsøk trengs. Hodet lagrer målet i en kompakt 4-byte form kalt nBits. «Vanskelighetsgrad» er bare et menneskevennlig forholdstall: hvor mye hardere dagens mål er enn det letteste tillatte målet.
Hver 2016. blokk
Etter hver 2016. blokk sammenligner hver node hvor lang tid de tok med de planlagte to ukene (2016 × 10 minutter). Hvis de kom på én uke, halveres målet, som dobler vanskelighetsgraden. Hvis de tok fire uker, halveres vanskelighetsgraden.
Sikkerhetsskinner
- Én justering kan endre vanskelighetsgraden med høyst en faktor 4 opp eller ned.
- Satoshis kode måler tiden mellom første og siste blokk i perioden, som dekker bare 2015 blokkintervaller. Denne lille off-by-one er fortsatt del av reglene.
- Blokktidsstempler må være senere enn medianen av de 11 forrige blokkene, og noder avviser blokker mer enn to timer foran egen klokke. Det begrenser hvor langt utvinnere kan spille med klokken.
Ingen sentral kontroll
Ingen setter vanskelighetsgraden. Hver node beregner den fra kjeden selv og avviser enhver blokk med feil mål. En utvinner som jukser med målet lager ganske enkelt en ugyldig blokk.
Virkelige svingninger
Da Kina forbød utvinning i 2021, falt hashraten skarpt og vanskelighetsgraden falt med omtrent 28 % i én justering, et av de største fallene i bitcoins historie. De fleste gangene er endringene noen få prosent.
Per 23. oktober 2026 var vanskelighetsgraden omtrent 140,6 billioner, ifølge mempool.space. Den siste justeringen var omtrent +5,9 %, og neste forventet nær blokk 973 728. Slike anslag endrer seg time for time.
Hvorfor det betyr noe
Justeringen holder utstedelsesplanen på sporet uansett hvor mye maskinvare som blir med. Den betyr også at mer hashkraft gjør bitcoin vanskeligere å angripe, ikke raskere å utvinne.