Inflasjon betyr at det generelle prisnivået stiger, slik at hver pengeenhet kjøper mindre. Det måles vanligvis med en konsumprisindeks (KPI).
Det offisielle synet
Sentralbanker sikter mot lav, positiv inflasjon. Federal Reserve sikter mot 2 % over tid, ESB mot 2 % på mellomlang sikt, og Norges Bank mot konsumprisvekst «nær 2 prosent over tid». Norges Bank mener litt inflasjon gjør det lettere å justere lønninger og gir rom til å sette ned renten.
Hvorfor det er et problem for sparere
- 2 % i året halverer kjøpekraften på om lag 35 år (egen beregning).
- Målene treffes ofte ikke. Inflasjonen i mange land lå godt over 2 % i 2021–2023.
- Nye penger når noen først (banker, stater, eiere av eiendeler) før prisene justerer seg; de som sitter med kontanter og lønn, merker det sist.
- I ekstreme tilfeller kollapser pengene: hyperinflasjon i Ungarn (1946), Tyskland (1923) og Zimbabwe (2008) utslettet sparing.
Bitcoins svar
Bitcoin prøver ikke å finjustere økonomien. Tilførselen følger en fast, offentlig plan som går mot null; ingen komité kan vedta å trykke mer. Din andel av den samlede mengden kan ikke vannes ut.
Det gjør ikke bitcoinprisen stabil. Målt i kroner eller dollar kan den falle bratt. Påstanden er smalere: reglene for pengene endres ikke under deg.
Å ta med seg
Inflasjon er et politisk valg. Bitcoin tilbyr penger der det valget er tatt bort.